Innholdsfortegnelse:
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EEA) ble opprettet i 1994 og kombinerer landene i Den europeiske union (EU) og medlemslandene til Den europeiske frihandelssammenslutningen (EFTA) for å lette deltakelsen i den europeiske markedshandel og bevegelse uten å måtte søke om å være en av EU-medlemslandene.
Land som tilhører EØS inkluderer Østerrike, Belgia, Bulgaria, Tsjekkia, Kypros, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia.
Land som er EØS-medlemsland, men IKKE en del av EU, er Norge, Island, Liechtenstein, og du bør huske på at Sveits, mens et EFTA-medlem, ikke er i EU eller EØS. Finland, Sverige og Østerrike deltok ikke i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde før 1995; Bulgaria og Romania i 2007; Island i 2013; og Kroatia tidlig i 2014.
Hva EEA gjør: Medlemsfordeler
Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet er et frihandelsområde mellom EU og Den europeiske frihandelssammenslutningen (EFTA). Handelsavtaleopplysninger fastsatt av EØS inkluderer friheter om produkt, person, tjeneste og pengebevegelse mellom land.
I 1992 inngikk EFTAs medlemsland (unntatt Sveits) og medlemmer av EU denne avtalen og utvidet dermed det europeiske indre markedet til Island, Liechtenstein og Norge. Ved etableringen var 31 land medlemmer av EØS, totalt ca 372 millioner mennesker involvert og genererte estimert 7,5 billioner dollar (USD) i sitt første år alene.
I dag handler Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet sin organisasjon til flere divisjoner, herunder lovgivende, utøvende, rettslig og konsultasjon, som alle omfatter representanter fra flere EØS-land.
Hva EEA betyr for borgere
Innbyggere i medlemsland i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde kan nyte visse privilegier som ikke ytes til ikke-EØS-land.
Ifølge EFTA-nettstedet er fri bevegelse av personer en av de viktigste rettighetene i EØS-området. Det er kanskje den viktigste rettigheten for enkeltpersoner, da det gir borgere fra de 31 EØS-landene de mulighet til å leve, jobbe, etablere forretninger og studere i noen av disse landene. "
I hovedsak kan borgere i et hvilket som helst medlemsland reise fritt til andre medlemsland, enten for kortsiktige besøk eller permanente flyttinger. Imidlertid beholder disse beboerne sitt statsborgerskap til opprinnelseslandet og kan ikke søke om statsborgerskap av deres nye bosted.
I tillegg regulerer EØS-forskrifter også faglige kvalifikasjoner og samordning av sosial sikkerhet for å støtte denne frie bevegelsen av mennesker mellom medlemslandene. Som begge er nødvendige for å opprettholde de enkelte lands økonomier og regjeringer, er disse forskriftene grunnleggende for å effektivt tillate fri bevegelse av mennesker.
